Since I'm doing mostly school work these days, i'm posting some work that I just started on Norway and corruption. Kinda frustrating sitting inside writing papers on my computer while mass battles between copts muslims are going on around Cairo.
http://www.almasryalyoum.com/en/node/431159
Anyways, here's some stuff on corruption and Norway:
Rentier theory tells us that countries with oil and natural resources are prone to authoritarian features. Taking a brief look at the correlation between oil and minerals as a portion of national economies and democracy will lead us to support this notion. Ross’ study from 2001 deals with 113 countries and reaches the conclusion that there is an inverse relationship between rent and democracy; where rent constitutes a small, but significant portion of the economy, regimes will be most authoritarian, while countries with a larger rent-economies will be a little less so.
Norway then, must be the exception that confirms the rule. Pumping up about 3.400 barrels of oil from the North Sea daily, external rent constitutes nearly half of exports and over 30% of state revenue. Norway has top score on the freedom house scales for political and civil rights, as well as a +10 polity score, ranging from -10 to +10. It is also frequently considered by the UN to be the generally best place to live in the world.
In 2003 a corruption scandal shook the Norwegian national oil company, Statoil. During its operations in Iran, it had paid vast sums the son of the ex-president for dubious services. Later investigations revealed that Hydro, another Norwegian oil company, had been involved in a similar case in Libya. Both cases were brought into daylight due to critical journalism. Since then more attention has been given to the problem of corruption on Norway.
But hold on for just a minute. If the corruption in the Norwegian oil companies primarily occurs on countries that are generally considered corrupt, such as Iran and Libya, would it not be natural to assume that the corruption happens on the initiative of actors from those countries, and not the Norwegian representatives? I think it is reasonable to assume that the Norwegian oil companies are accomplices in the conduct of the crime until proven otherwise. After all, Statoil was sentenced by courts in both the United States and Norway to pay fines of 70 million NOK and 20 million NOK respectively. Further critical journalism also revealed that oil companies generally discourage Norwegian diplomats from talking about corruption. Even if this might serve short term Norwegian economical interest, a continuation of a “don’t ask don’t tell policy” would be harmful both to Norwegian attitudes against corruption in the future and the focus of the Norwegian foreign ministry.
The last decade has seen the publication of many books about national corruption, including the titles “Political corruption as a democratic problem” and “Corruption in Norway”, both finding the trail of corruption to lead partly back to the oil industry. The first mentioned alleges that there are strong ties from the top of the oil companies to political circles.
A necessary precaution to make when addressing corruption as an effect of rent is to consider the fact that the states we generally consider rentier states in the Middle East seem to be spread out along Transparency’s corruption perceptions index. This means that we cannot generally associate corruption with rentier states. However, when one looks closely enough at what is generally is considered rentier-economies the paths leading to authoritarianism and flawed governance are case-dependent. In Saudi-Arabia the national oil company has a strict anti-corruption policy, but the regime has a long history of repression and autocratic rule.
To see if oil might harm Norwegian governance, the Scandinavian context might be more useful, as they offer an opportunity for a similar-system design. The following table gives an overview over corruption perceptions in Scandinavia and the Middle East oil countries:
Corruption perceptions Index
Ranking Score
Nordic countries
Denmark 1 9,3
Finland 4 9,2
Sweden 4 9,2
Norway 10 8,6
Iceland 11 8,5
Middle East oil countries
Qatar 19 7,7
UAE 28 6,3
Bahrain 48 4,9
Saudi Arabia 50 4,7
Kuwait 54 4,5
Iran 146 2,2
Iraq 175 1,5
Control Countries
USA 22 7,1
Egypt 98 3,1
Transparancy International CPI for 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
hold your horses, her kommer litt perspektiv for bloggen din Lars :-)
SvarSlettDet er vel også velkjent at man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner basert på korrelans om man ikke kan kryssjekke gjennom flere dimensjoner og således oppnår tilstrekkelig grunnlag for å påvise kausale sammenhenger (Pål Brekke presenterte for noen år siden en graf som påviser korrelasjon mellom NYSE hovedindeks og CO2 konsentrasjon i atmosfæren...).
Og hva angår skylddeling i korrupsjonssakene kan hendelsesforløpet og "skylddelingen" i forhold til hvilken side korrupsjonsbyrden ligger diskuteres. Gitt korrupsjon i Statoil eller Hydro ikke skulle være tilfelle, ville det allikevel i noen tilfeller fra et rent forretningsmessig standpunkt være forsvarlig å gjennomføre en transaksjon, eller handel om du vil, på grunnlag av estimert ROI for det gitte prosjektet. Transaksjonen kan da sees på som et cover i lik måte som når du vil inn på det kuleste utestedet på byen. Ergo resulterer et korrupt marked at du kan blir ekskludert om du ikke aksepterer å betale inngangs-avgiften. Noe som ikke trenger å være så farlig....
Men er det da den som forlanger coveret eller den som vedgår å betale det som skylden hviler på? Evt til hvilken grad veier ansvaret hos de to partene?
Og for å trekke det videre, gitt Statoil (som er et statlig eid selskap med sterkt forplantede sosiale forpliktelser og fokus på samfunnsmessige aspekter - sett relativt til rent markedssturte private selskaper som kun styres etter bunnlinjen og aksjeverdi) ikke vedgikk en slik "cover fee" og andre markedsstyrte selskaper istedet fikk tilgang til markedet. Hva ville da det gjort med de sosiale ringvirkningene i det området/markedet handlingene og operasjon skulle bli gjennomført? Ikke for å støtte opp under det å "spille med" i korrupsjonsplagede markeder. Men er det kanskje i noen spesialtilfeller sli at man er nødt til å knuse noen egg for å lage en omelett???
For å foreta dette arbeidet går jeg først ut ifra at å knuse egg ikke er greit. Dessuten er ringvirkningene i Iran/Libya ikke den eneste effekten av en korrupt olje-industri.
SvarSlettMener å huske at Hjellum påkekte noen suspekte forbindselser mellom olje-toppene og toppen i arbeiderpartiet. Nå bør det legges til at boken hans ble kritisert for å være noe konspiratorisk. Likevel er det denne typen sammenhenger vi er ute etter å påvise eller avkrefte m/hensyn til retier teori.
Noe av det Ellis Goldberg peker på er nettopp det at det er mangel på andre investeringsområder heller enn oljen i seg selv som resulterer i governance flaws i oljeland. Dette vil jo ikke stemme i tilfelle Norge, derfor ville det være like intersant å gjøre en "process tracing" i norsk korrupsjon, evt påvise at olje ikke har noe med saken å gjøre, og dermed bidra til å slå beina under rentier-teorien.
Håper jeg forsto kritikken rett. Ytterligere kommentarer mottas med stor takk.
Lars i Kairo