Det spesielle moetet

I nesten to maaneder naa har kjaeresten min og jeg forflyttet oss gjennom midtoesten. Tyrkia, Syria, Jordan, Israel og Palestina og Egypt. Onsdag 11. august sa jeg farvel til Magnhild paa flyplassen i Kairo. Sammen hadde vi sett oest og vest i en forunderlig blanding i Istanbul og handlet paa souqer og bazarer som har eksistert i 600 aar i Damaskus. Vi har vandret alene i oerkenen ved Petra, hvor vi skuet over gravplasser og bosteder som ble hulet ut i fjellene fra 600 aar foer kristi foedsel. I Jerusalem applauderte vi sammen med svartkledde joeder foran klagemuren da et Isrelsk EOD-team tok seg en forlatt ryggsekk, misstenkt for aa inneholde sprengstoff. Vi delte palestinernes avsky da vi passerte gjennom checkpointen fra Vestbredden, og vi frydet oss over samspillet mellom muslimer og joeder ved strendene i Tel Aviv, hvor familiene samlet seg for aa innta maaltider i fellesskap i solnedgangen.

Saa hva skriver man om moetet med to forskjellige kontinent, 5 forskjellige land, enda flere folk, og opplevelsene vi har delt med menneskene vi har moett? Jeg beskriver disse moetene med en foelese. Det slaar en enkelte ganger at det du staar ovenfaar er stort, at du vil huske det saa lenge du lever, og du kanskje aldri vil oppleve dette igjen. Det er en folelse av dyp respekt, forundring og hengivenhet ovenfor det mennesket som prater til deg, eller den flekken med jord som sprer sand mellom taerne og sandalen din. At akkurat dette stedet har hatt en betydning for utfoldelsen av historien, eller at dette mennesket er en del av en historie som er parallell med, men likevel saa forskjellig fra vaar egen. Saa et oyeblikk stopper du. Mentalt boeyer du kanskje hodet i respekt, mens fysisk absorberer du inntrykk. Saa gaar du videre, fordi det er det du gjoer naar du reiser.

Lars, Kairo, Egypt