Livet uten verdier

Russisk ordtak: "Når de gir - ta, men når de slår - løp." (Дают – бери, а быот – беги.)
Mysteriet Russland. Landet som ligger så nært hjemme, men som det likevel er så utrolig vanskelig å forstå seg på. Landet som ikke er et demokrati, men som prøver å gi seg ut for å være det. Landet med en av verdens mest blodige historie. Mange vestlige har ofte undret seg over hvorfor mange russere gir uttrykk for å lengte tilbake til Sovjet-tiden. Hvordan kan noen lengte tilbake til det som i Vesten var definisjonen på ondskap? Vi tenker på Stalin, på GULAG, på mislykket planøkonomi og reformer på bekostning av livet og helsen til befolkningen. Russerne ser anderledes på det.

Det er mange år siden Stalin døde, og det er ikke mange gjenlevende russere som faktisk opplevde hans jernregime. I den mest interessant undervisningstimen hittil fortalte min unge lærer Anna om hvorfor mange russere lengter tilbake til Sovjettiden.
I Sovjetunionen "tok staten vare på deg", mens idag bryr ikke staten seg om hva du gjør, fortalte hun. Tidligere var det mye større fokus på familien, på verdier, respekt og samhold. Disse verdiene forsvant med kommunismen på 1990-tallet. Russerne har mistet sine verdier, og alt de bryr seg om nå er karriære og penger. Anne beskrev sensuren i Sovjet som, blant annet, et grunnlag for etiske prinsippet, og disse prinsippene har nå fullstendig falt igjennom. Idag "gjør alle som de vil", ingen hjelper hverandre lenger, men heller dytter hverandre ut av veien for å nå målet sitt.

1990-tallet var en grusom tid for de fleste russere. I Sovjetunionen var alt veldig forutsigbart, man visste hva man gikk i møte, hva man tjente (hvor enn lite det var) og hvor mye man måtte arbeide. Man kunne planlegge livet sitt. Etter Sovjetunionens fall ble kapitalismen innført hvilket førte til en helt ny hverdan i Sovjetunionen. Nye markedsregler regjerte som de fleste russere aldri tidligere hadde vært borti. Inflasjonen var enorm, og den russiske mannen i gate levde i enorm fattigdom og usikkerhet. Denne fattigdommen var noe helt annet enn tidligere. I Sovjetunionen visste man hva man fikk og når man fikk det. I det nye samfunnet måtte man leve fra hånd til munn, uten å kunne planlegge mer enn en uke frem i tid. Anna, som var i tenårene på 1990-tallet, fortalte at hennes familie levde på spaghetti. De hadde ikke råd til noe annet, og spiste spaghetti til frokost, middag og kvelds. Hun spiser aldri spaghetti mer.


Mange ser ikke den store forskjellen på samfunnet slik det er idag, og slik det var i Sovjet-tiden. Det handler fortsatt om hvilke kontakter du har hvorvidt du får deg en vellykket karriære, denne nye "friheten" som kom med kapitalismen og det nye regimet gangner kun de i possisjon. Denne "friheten" representerer for mange vanlige russere en negativ utvikling i samfunnet. Den representerer unge mennesker som ikke har respekt for de eldre, mennesker som tenker kun på seg selv, sin karriære og på hvordan man fortest mulig kan karre til seg mest mulig penger. Mange går stadig og bekymrer seg for økonomien. Når kommer neste økonomiske krise? Er det noe poeng i å spare opp penger hvis de plutselig mister sin verdi pga inflasjon?

Livet i Russland er tøft, og har alltid vært det. Her overlever de sterkeste, men de med mindre ressurser står utenfor metrostasjonene og tigger om en slant penger til en flaske vodka - for å drukne sine sorger og vaske sine sår.

St.Petersburg, Russland
Maja