Andersen, mannen fra Marokko og meg

H.C. Andersen skrev at ”å reise er å leve”. Dette kan jeg si meg enig i. Det er derfor jeg ikke liker å innrømme at jeg må ha sett ut som en vettskremt liten jente på flyplassen på vei fra Frankfurt til Amman. Det var i hvert fall slik jeg følte meg, liten og vettskremt. På gate B33 var det ca. 99 arabere og meg. Jeg klarte visst ikke helt å passe inn selv om jeg har farget håret mørkt.

Når jeg føler meg ukomfortabel pleier jeg å late som om jeg er meget opptatt. Dette innebærer å grave nesa ned i en bok, ha musikk i ørene og skrive litt i dagboka i ny og ne for å få litt avveksling. På denne måten tenkte jeg at jeg fikk sitte alene (stikk i strid med Andersen sine veltalte ord). Jeg la merke til at mannen på bordet ved siden av meg, som hadde meget vennlige øyne, tok frem sin notatbok like etter meg, og jeg ble litt nysgjerrig på hva han skrev. Det ble raskt tydelig at han også var nysgjerrig på hva jeg skrev for i det øyeblikket jeg la bort boka satte han i gang å skravle.

Mannen var fra Marokko og syns det var håpløst at ingen snakket sammen når de var på flyplassen. Man reiser jo for å oppleve og for å utveksle ideer, ”men se deg rundt, det er en mur mellom menneskene”. Jeg tenkte at det var da noe i det han sa, men før jeg rakk å svare fortsatte han ”Er du forfatter? Hvilken bok leser du? Hvor er du fra? Hvor skal du? Hvor har du lært fransk?” Han viste meg bilder av sin ”litt tykke datter” som han hadde besøkt i Ukrainia, og ga meg like gjerne ett av bildene i tillegg til hans e-mail og en invitasjon til Marokko.

Tro det eller ei, men tross innholdet varte denne samtalen veldig kort. Før jeg rakk å fordøye noe av det satt jeg på flyet til Amman. Det er ikke å stikke under en stol at jeg skal på en lang reise, til sammen 4 mnd i Jordan og Libanon. Jeg er enig med både Andersen og mannen fra Marokko i forhold til hva det betyr å reise, det å leve og å utveksle ideer. Samtidig tenker jeg at disse to ideene ikke utelukker det at en kan føle seg liten og vettskremt slik som jeg følte meg på starten av denne reisen. Det blir spennende å se hva annet denne reisen i Midtøsten kommer til å bety for meg.

Kristin, Amman