Denne helga var jeg en tur på landsbygda i Zambia. Nærme bestemt i Libala, en liten landsby et par timer utenfor Livingstone. Der er det lite som har skjedd de siste århundrene. Maten lages over bålet, husene var av leire og strå. Ville en ha geit til middag måtte en først fange geiten, slakte den og så steke den. Det gjorde de selvsagt mens vi var der. Første dagen er det invollene, neste er det fest med kjøttet, og til lunsj tredje dagen var det selveste huggu som sto på menyen. Digg!
Den lokale baren er en stråhytte hvor de har solcellepanel som driver et anlegg. Det serveres hjemmelaget maisøl, smaken han minne litt om magesyre. Jeg nøyde meg derfor med kun en halvliter.
Denne geita som ble slaktet fem minutter etter dette bildet ble tatt
Her er dusjen
Omtrent sånn bor de
Ronnie og Hilde lager mat på bålet.
Barna her har skjelden eller aldri sett hvite folk. De er ganske redde for oss, jeg kom jaffal ikke inpå noen. Stort sett løp de. En liten gutt ble så redd at han begynete å gråte da søsteren hans hindret ham i å løpe når jeg kom bort.
Her står ungene og glaner
Ole, Zambia
Jeg liker dusjen:)
SvarSlett