Tog, en relativt allright ting

Russisk ordtak: "(Семеро одного не ждут.) Syv venter ikke på èn."

Forrige uke, den 4.november, var "Dagen for nasjonens samhold" i Russland. Denne feiringsdagen fungerer som en form for erstatning for 7.november som var "Revolusjonsdagen" i Sovjetunionen. Selv om Sovjetunionen sluttet å eksistere i 1991, ble 4.november "av gammel vane" lagt til som fridag.

Fridager i Russland er fint. 4.november falt på en torsdag, hvilket betyr at fredagen også er en fridag for de fleste russere - studenter inkludert. Jeg benyttet meg godt av litt fritid, og reiste tirsdags kveld med nattoget til Moskva for å møte mine norske venner der. Planen var klar: en dag i Moskva, før vi på torsdagen setter oss på toget til gamle Stalingrad, som nå heter Volgograd. Bare en 20-timers togtur en vei. Null stress.


Moskva var kort, stort og heftig. Jeg kan krysse av den røde plass på "things to see"-lista, og sightseing i Moskva by-night i limosin med champagne kan også krysses av. Check!

Vi var ti nordmenn som skulle reise sammen med tog til Volgograd. Desverre så forsov Eivind seg, og toget kjørte fra ham. Eivind dro på jobb i stedet for å dra til Volgograd.
Vi andre hadde tidenes varmeste og hyggeligste togtur. Vi drakk vodka og mors, spiste piroker, kjøpte en mystisk eske på en random togstasjon - som viste seg å inneholde sjokoladeboller med sitronsmak. O lykke!

Etter mye vodka og nudler ankom vi en tidlig morgen vår destinasjon. Vi ville sjekke inn på første og beste hotell, men det viste seg at dersom vi ventet til etter kl 12:00 ville vi få rabatt på rommene. Så den norske delegasjonen trasket til nærmeste kafe, sultne og skitne. Her var det russisk drama i beste stil. 5 unge menn hadde valgt å ta nachspielet på kafe. De sloss, kranglet, klemmet, kysset, sang og danset. Ved neste bord var det trekant-drama mellom diverse ulike aktører, og vi fikk et meget intimt innblikk i disse volgogradernes liv. Bedre enn Hotel Cæsar.


For å ikke skrive for langt om turen, kan jeg jo bare si at høydepunktet definitivt var å se "родина мать/ Fedrelandets mor". Hun er en av verdens største statuer, større enn Frihetsgudinnen i New-York. Ikke nok med det, hun står i en park sammen med en hel samling av kommunist-propaganda. Stalin skjønte dette med store, mektige statuer. Det er noe av det mest imponerende jeg har sett!


Vi spiste og drakk godt, var på ekte russisk diskotek, med mye "omsk-omsk"-musikk (Omsk er forresten en by i Russland!). Togturen hjem var like lang og like varm som togturen ned. Da jeg kom til Moskva igjen satte jeg meg rett på nattoget til Piter. 56 timer tog på 5 dager. Togkvota er dekt en tid fremover nå.

From Russia with love,
Maja